Fosfat finner man på plasser der organisk materiale har råtnet, for eksempel kjøtt- og fiskerester på en boplass. Fosfatene er stort sett uløselige i vann. De bindes til jorden og forblir som oftest på stedet de ble deponert. Det hender likevel at de føres med grunnvann.
En mengde jord (minimum 0.5 l) tas ut fra det aktuelle stedet og uttakssted markeres med koordinater. Fosfatene skilles ut ved hjelp av syre. Jo mer organisk materiale som har blitt deponert på stedet, dess høyere er fosfatinnholdet.

Tettheten på prøveuttaksstedene vil legge grunnlag for hvor detaljert resultat man får. Mens steinalderboplasser ofte oppviser høye og jevne fosfatverdier har jernalderboplasser ofte ujevne verdier, og prøvene må her tas med mindre avstand. Eventuelle graver kan undersøkes i detalj ved at det tas tette prøver. Avhengig av sammensetning på jordsmonn kan man i visse tilfeller avgrense hvor kroppen har vært plassert.

I Sundfjæra ble det forsøkt samlet inn prøver hver 10. meter over hele utgravingsområdet, mens det innenfor tuftene ble samlet inn prøver hver 2. meter. I røyser, kokegroper, brannpletter etc., ble prøvene samlet inn
tettere og fra profil.

Fosfatanalysene utføres av Johan Linderholm ved Umeå Universitet i Sverige.

Kart over fosfatdistribusjon i Normannsvika

Kart over varmerelaterte aktiviteter (magnetisk susceptibilitet) i Normannsvika

Kart over uttakssteder i Sundfjæra

Tilbake