|
|
|
| 10
000 - 4 500 f.kr. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Eldre steinalder
i Finnmark har tradisjonelt blitt omtalt som Komsakulturen,
etter Komsafjellet i Alta der de første lokalitetene
fra eldre steinalder i Finnmark ble funnet. De fleste
arkeologer i dag stiller seg kritiske til begrepet,
da man lett kan få inntrykk av at det på
denne tida var èn kultur, eller ett folk som
bodde i området. Selv om den arkeologiske forskninga
i Finnmark særlig har konsentrert seg om yngre
steinalder, vet man i dag at forholdene var langt
mer sammensatte også i eldre steinalder.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Klima |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
For 30 000 år
siden var Finnmark dekket av en tykk iskappe. Denne
var del av den store isbreen som dekket hele Skandinavia
og det nordlige Tyskland. For 13 - 14 000 år
siden hadde isen trukket seg såpass tilbake
at kysten i Finnmark var isfri, og for rundt 11 000
år siden var også fjordarmene isfrie.
Mellom 9 000 og 7 000 f.kr. forsvant isen også
fra innlandsområdene.
I perioden fra isen først begynte å forsvinne
og fram til rundt 8 000 f.kr. var landskapet åpent,
og vegetasjonen bestod av vier, gress og lyng. Etterhvert
begynte bjørkeskogen å vokse til, og
fra 6 500 f.kr. fantes det også furu. Mellom
7 000 og 3 800 f.kr. kom en varmeperiode. Klimaet
var da varmt og tørt og gjennomsnittstemperaturen
lå rundt 1,5 til 2 grader høyere enn
i dag. Størstedelen av Finnmarksvidda, og fjordarmene,
var da dekket av furuskog. Furu og bjørk vokste
side om side langt ut i de ytre fjordstrøkene
i Finnmark.
I løpet av eldre steinalder skjedde det store
endringer i landskapet. Etterhvert som vekta som isen
hadde på innlandet forsvant, hevet landet seg
hurtig. På grunn av issmeltinga steg imidlertid
også havet kraftig i perioden 6 400 - 3 800
f.kr. I noen områder var landhevinga så
kraftig at havstiginga ble utjevnet, men på
ytterkysten der landet hevet seg sakte var det en
tydelig havstiging. Her kan man se at eldre boplasser
har blitt oversvømmet i siste halvdel av eldre
steinalder.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Redskaper |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Fra
den første delen av Finnmarks forhistorie kjenner
vi nesten bare til steinredskaper og avfall fra redskapsproduksjon.
Noen beinredskaper fra siste del av eldre steinalder
er funnet på Gressbakken i Varanger. Redskapene
ble utformet av mange ulike typer stein, og man anvendte
seg av lokale råstoffer. Grovkornet og finkornet
kvarsitt er vanlig å finne på lokaliteter
fra eldre steinalder, men man har også brukt bergkrystall,
chert og kvarts. Noe flint, som ikke finnes som naturlig
bergart i området, er også funnet. Ved hjelp
av ulike hugge- og pressteknikker ble råstoffene
utformet til redskaper som pilespisser, spydspisser,
kniver, skrapere og økser. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Bosetning |
|
|
|
|
|
|
|
|
| Ettersom
innlandet var dekket av is i begynnelsen av eldre steinalder
kjenner vi bare til kystboplasser fra de tidligste tidene.
Boplassene ligger gjerne på smale eid eller nes,
og på små øyer der man har hatt tilgang
til havet fra flere sider. De fleste boplassene er åpne
lokaliteter uten synlige boligstrukturer, og bare på
få plasser er det funnet teltringer eller fundamenter
for vindskjul. Disse kan tyde på at man har flyttet
mye mellom ulike plasser. Etterhvert som isen trakk
seg tilbake ser det ut til at innlandet har blitt mer
benyttet. Nå kommer de første tydelige
hustuftene, de er vage og uten markerte veggvoller,
noe som tyder på at man fortsatt har hatt høy
mobilitet. Husene blir mot slutten av eldre steinalder
tydeligere, større og flere, og man regner med
at man har fått en økt bofasthet. Husene
har sannsynligvis hatt en gammeaktig utforming, med
torvvegger og ildsted i midten. Mot yngre steinalder
blir innlandet for alvor tatt i bruk, og det ser ut
til at man har hatt grupper som har flyttet mellom to
eller flere faste sesongboplasser i tillegg til mindre
jakt- og fangstboplasser. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| På
Melkøya |
|
|
|
|
|
|
|
|
| I
Midtre Sundfjæra er det dokumentert to faser fra
eldre steinalder. Den ene lå gjemt under et nærmere
1 m tykt lag av rullestein, som igjen dekte et tynt
omdanna torvlag. Under dette torvlaget er det funnet
kvartsavslag. Rullesteinslaget representerer ei gammel
strand som ved stormaktivitet har dannet en strandvoll
over torva. Ut fra kunnskap om endringer i havnivået
antar vi at denne strandvollen ble dannet for rundt
7000 år siden. Torva og funna under den må
derfor være eldre enn dette. Den andre lokaliteten
ligger høyere, rundt 22 meter over dagens nivå.
Redskapene som er funnet her, samt teknologien de er
fremstilt i viser til aktivitet for over 10.000 år
siden. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
