Finnmarks forhistorie

Forhistoria før kristi fødsel i Finnmark deles i arkeologisk sammenheng gjerne inn i tre større perioder: eldre og yngre steinalder og tidlig metalltid. Periodene kjennetegnes gjennom tilkomst av ulik teknologi og samfunnsorganisering. Gjennom disse periodene har klimaet skiftet, fra tundra og golde landskap i den tidligste perioden, til varmere perioder der Finnmarksvidda var dekket av store skoger.

Finnmarkskysten har vært bebodd fra slutten av siste istid og fram til i dag. Hvem folkene som bosatte seg her var og hvor de kom fra er usikkert, men to teorier har vært framsatt: at menneskene vandret inn østfra, eller at de fulgte iskanten nordover langs kysten.

En ting viser uansett gjenstandene som man har funnet fra Finnmarks forhistorie; nemlig at man gjennom alle tider har hatt utstrakt kontakt, og at handelsnettverk har strakt seg over store områder.

Forhistorien på Melkøya

På Melkøya ble det dokumentert aktiviteter fra den tidligste tida etter at isen trakk seg tilbake fra kysten og fram til begynnelsen av vår tidsregning. De eldste sporene ser ut til å stamme fra tidlig eldre steinalder, og er trolig rundt 10.000 år gamle.

Ettersom organisk materiale som skinn, bein og tre ikke bevares over så lange tidsperioder, består disse funnene av steinredskaper og rester etter tilvirking av steinredskaper.

Flere hustufter fra overgangen mellom eldre og yngre steinalder, det vil si rundt 5000 f.kr. ble funnet. Disse hadde ulik størrelse og utforming, men lå alle nært den daværende strandlinja. Dette, sammen med redskaper som ble brukt i fangst av sjøpattedyr, viser hvor viktig havets ressurser var også den gang. Fra de seinere periodene ble det funnet keramikk, bark og never, skraperedskaper, en tyggekvae og mange pilespisser, men ingen hustufter.