1 800 f.kr. - 0

Som periodenavnet vitner om, introduseres nå metaller i Finnmark. Likevel produseres de aller fleste redskaper fortsatt av stein, horn, bein og tre. Metallene viser imidlertid at menneskene i Finnmark nå ble involvert i sosiale- og handelsrelasjoner med folk i områder langt mot sør og øst. I arkeologisk sammenheng har vi mye bedre kjennskap til innlandsområdene nå enn i de tidligere periodene, noe som kan ha sammenheng med at innlandet ble tatt mer intensivt i bruk.

Klima

Landhevinga fortsetter i samme takt som i yngre steinalder. Klimaet blir gjennom tidlig metalltid kjøligere og våtere. Den kjøligste perioden inntreffer 1000 - 500 f.kr. Furuskogens tilbaketrekking fra kysten fortsetter. Endringene har store konsekvenser for dyrelivet; skogsarter som elg og bjørn finner man stadig lenger sørover. Det antas at reinens trekkruter, slik de kjennes fra historisk tid med sommerbeite langs kysten og vinterbeite i innlandet, etableres i denne perioden. Dette gjorde det mulig å ha en mer omfattende planlegging av reinfangsten. Den klimatiske forverringa kan videre ha ført til økt tilfrysing av fjordene, noe som kan ha hatt konsekvenser for fangsten av marine pattedyr og derfor også sesongvis flytting.

Redskaper
Skifergjenstandene mister sin dominerende rolle i løpet av tidlig metalltid. Istedet produseres redskapene i harde og finkornete bergarter som kvarts og kvartsitt. Etterhvert blir flatehuggingsteknikken enerådende, der piler og spyd lages ved at små fliser presses av emnet til stykket har fått sin ønskede form. Karakteristisk for perioden er asbestmagret keramikk dekorert med tekstilavtrykk, eller kam- og strekdekor. Gode bevaringsforhold, spesielt i Varanger, gjør at mange redskaper av horn og bein finnes fra denne perioden. Som råstoff ble særlig horn og rørknokler av rein benyttet. Redskaper av bronse og kopper var relativt sjeldne fram til 1000 f.kr., men opptrer oftere i siste halvdel av tidlig metalltid. Jern blir i visse områder også anvendt.
Bosetning
Gjennom perioden oppstår en mer og mer enhetlig bruk av keramikk i Finnmark. Fraværet av ulikheter mellom kyst- og innlandskeramikk indikerer at de sterke skillene mellom kyst- og innlandsgrupper som var tilstede i overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid etterhvert opphører. Sesongflyttinger mellom kyst og innland blir igjen vanlige. Mens bruken av innlandet øker, forsvinner de store nedgravde husene langs kysten. Husene blir mindre og lettere konstruert. Dette kan bety at man her fikk mindre bofasthet og en økt flytting mellom flere boplasser.
På Melkøya
 

hjem

Informasjon

lenker

english


Tromsø Museum-Universitetsmuseet, N-9037 Tromsø, Telefon 77 64 50 00
Oppdatert av Anja Roth Niemi den 10 April, 2003
Ansvarlig redaktør: Stephen Wickler, arkeologisk avdeling, Tromsø Museum