|
|
|
| 1
800 f.kr. - 0 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Som periodenavnet vitner om,
introduseres nå metaller i Finnmark. Likevel
produseres de aller fleste redskaper fortsatt av stein,
horn, bein og tre. Metallene viser imidlertid at menneskene
i Finnmark nå ble involvert i sosiale- og handelsrelasjoner
med folk i områder langt mot sør og øst.
I arkeologisk sammenheng har vi mye bedre kjennskap
til innlandsområdene nå enn i de tidligere
periodene, noe som kan ha sammenheng med at innlandet
ble tatt mer intensivt i bruk.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Klima |
|
|
|
|
|
|
|
|
Landhevinga fortsetter
i samme takt som i yngre steinalder. Klimaet blir
gjennom tidlig metalltid kjøligere og våtere.
Den kjøligste perioden inntreffer 1000 - 500
f.kr. Furuskogens tilbaketrekking fra kysten fortsetter.
Endringene har store konsekvenser for dyrelivet; skogsarter
som elg og bjørn finner man stadig lenger sørover.
Det antas at reinens trekkruter, slik de kjennes fra
historisk tid med sommerbeite langs kysten og vinterbeite
i innlandet, etableres i denne perioden. Dette gjorde
det mulig å ha en mer omfattende planlegging
av reinfangsten. Den klimatiske forverringa kan videre
ha ført til økt tilfrysing av fjordene,
noe som kan ha hatt konsekvenser for fangsten av marine
pattedyr og derfor også sesongvis flytting.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Redskaper |
|
|
|
|
|
|
|
| Skifergjenstandene
mister sin dominerende rolle i løpet av tidlig
metalltid. Istedet produseres redskapene i harde og
finkornete bergarter som kvarts og kvartsitt. Etterhvert
blir flatehuggingsteknikken enerådende, der piler
og spyd lages ved at små fliser presses av emnet
til stykket har fått sin ønskede form.
Karakteristisk for perioden er asbestmagret keramikk
dekorert med tekstilavtrykk, eller kam- og strekdekor.
Gode bevaringsforhold, spesielt i Varanger, gjør
at mange redskaper av horn og bein finnes fra denne
perioden. Som råstoff ble særlig horn og
rørknokler av rein benyttet. Redskaper av bronse
og kopper var relativt sjeldne fram til 1000 f.kr.,
men opptrer oftere i siste halvdel av tidlig metalltid.
Jern blir i visse områder også anvendt.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Bosetning |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Gjennom
perioden oppstår en mer og mer enhetlig bruk av
keramikk i Finnmark. Fraværet av ulikheter mellom
kyst- og innlandskeramikk indikerer at de sterke skillene
mellom kyst- og innlandsgrupper som var tilstede i overgangen
mellom yngre steinalder og tidlig metalltid etterhvert
opphører. Sesongflyttinger mellom kyst og innland
blir igjen vanlige. Mens bruken av innlandet øker,
forsvinner de store nedgravde husene langs kysten. Husene
blir mindre og lettere konstruert. Dette kan bety at
man her fikk mindre bofasthet og en økt flytting
mellom flere boplasser. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| På
Melkøya |
|
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
