|
|
|
| 4
500 - 1 800 f.kr. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fra eldre til yngre steinalder
finner en rekke endringer sted. Steinteknologien endres,
og man får nå mange slipte skiferredskaper.
Noen steder begynner man å bruke keramikk, og
mange beinredskaper blir funnet i bosetninger fra
denne perioden. Mye av den arkeologiske forskninga
i Nord-Norge har konsentrert seg om yngre steinalder
og dette er en årsak til at vi har mye større
kunnskap om den yngre delen av steinalderen enn den
eldre.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Klima |
|
|
|
|
|
|
|
|
Havstigningen, som
startet rundt 6400 f.kr., opphører rundt 4000
f.kr. mens landhevingen fortsetter slik at strandlinjen
beveger seg nedover. Dette skjer imidlertid mye saktere
nå enn i siste halvdel av eldre steinalder.
Den varme perioden som kom på slutten av eldre
steinalder opphører rundt 4000 f.kr., og klimaet
blir kjøligere i yngre steinalder. Som følge
av dette skjer en gradvis avskoging av kystområdene.
I de indre områdene av Finnmark forsvinner langsomt
de store skogene, og rundt 1800 f.kr. er vegetasjonen
omtrent som den er i dag. En konsekvens av de endrede
klimaforholdene er at rein- og elgbestandene blir
mer uforutsigbare. Mens landlige ressurser ser ut
til å bli gradvis forverret i løpet av
yngre steinalder, var imidlertid de marine ressursene
mer stabile.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Redskaper |
|
|
|
|
|
|
|
| I
yngre steinalder blir nye råstoffer tatt i bruk.
Rød, grønn og grå skifer blir etterhvert
de vanligste steinråstoffene på kysten.
En annen endring er at finkornet råstoff, som
chert og finkornet kvartsitt, blir langt sjeldnere anvendt
i produksjon av slåtte steinredskaper. Disse erstattes
av grovkornete steinarter, som grovkornet kvarsitt og
kvarts. Endringene i valgene av råstoffer må
sees i sammenheng med tilkomst av nye teknikker for
framstilling av redskaper, som slipeteknikk og flateretusjering.
Skifer ser ut til å være mer brukt på
kysten enn i innlandet, noe som kan ha sammenheng med
at mange av skiferredskapene ble brukt i fangst av marine
pattedyr. Fra yngre steinalder finner vi også
gjenstander av bein og horn bevart, slik som fiskekroker,
harpuner, synåler, pilespisser, kammer og prener.
I en tidlig fase finner vi keramikk på sørsida
av Varangerfjorden (s.k. Säräisniemi I-keramikk),
men i det øvrige av Finnmark introduseres keramikk
først ved slutten av perioden. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Bosetning |
|
|
|
|
|
|
|
| I
yngre steinalder opptrer større og tydligere
rester etter boliger langs kysten av Finnmark enn i
eldre steinalder. Boligene varierer i størrelse,
men vi finner nå flere områder med mange
og tydelige hustufter, slik som på Gressbakken
i Varanger. Mange hus har to ildsteder, og i siste del
av yngre steinalder forekommer også hus med flere
innganger, nedgravd gulv og tykke vegger. Dette, sammen
med gjenstandene som finnes i forbindelse med bosetningene,
tyder på at man har levd bofast eller delvis bofast
og har hatt en klar orientering mot maritime ressurser.
I innlandet ser det derimot ut til at man fortsatt har
hatt en relativ høy mobilitet. I begynnelsen
av yngre steinalder kan det se ut til at man har flyttet
en del mellom innland og kyst, mens det i de seinere
delene av perioden ser ut til at befolkningen har vært
inndelt i separate kyst- og innlandsgrupper uten utstrakt
kontakt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| På
Melkøya |
|
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
