4 500 - 1 800 f.kr.

Fra eldre til yngre steinalder finner en rekke endringer sted. Steinteknologien endres, og man får nå mange slipte skiferredskaper. Noen steder begynner man å bruke keramikk, og mange beinredskaper blir funnet i bosetninger fra denne perioden. Mye av den arkeologiske forskninga i Nord-Norge har konsentrert seg om yngre steinalder og dette er en årsak til at vi har mye større kunnskap om den yngre delen av steinalderen enn den eldre.

Klima

Havstigningen, som startet rundt 6400 f.kr., opphører rundt 4000 f.kr. mens landhevingen fortsetter slik at strandlinjen beveger seg nedover. Dette skjer imidlertid mye saktere nå enn i siste halvdel av eldre steinalder. Den varme perioden som kom på slutten av eldre steinalder opphører rundt 4000 f.kr., og klimaet blir kjøligere i yngre steinalder. Som følge av dette skjer en gradvis avskoging av kystområdene. I de indre områdene av Finnmark forsvinner langsomt de store skogene, og rundt 1800 f.kr. er vegetasjonen omtrent som den er i dag. En konsekvens av de endrede klimaforholdene er at rein- og elgbestandene blir mer uforutsigbare. Mens landlige ressurser ser ut til å bli gradvis forverret i løpet av yngre steinalder, var imidlertid de marine ressursene mer stabile.

Redskaper
I yngre steinalder blir nye råstoffer tatt i bruk. Rød, grønn og grå skifer blir etterhvert de vanligste steinråstoffene på kysten. En annen endring er at finkornet råstoff, som chert og finkornet kvartsitt, blir langt sjeldnere anvendt i produksjon av slåtte steinredskaper. Disse erstattes av grovkornete steinarter, som grovkornet kvarsitt og kvarts. Endringene i valgene av råstoffer må sees i sammenheng med tilkomst av nye teknikker for framstilling av redskaper, som slipeteknikk og flateretusjering. Skifer ser ut til å være mer brukt på kysten enn i innlandet, noe som kan ha sammenheng med at mange av skiferredskapene ble brukt i fangst av marine pattedyr. Fra yngre steinalder finner vi også gjenstander av bein og horn bevart, slik som fiskekroker, harpuner, synåler, pilespisser, kammer og prener. I en tidlig fase finner vi keramikk på sørsida av Varangerfjorden (s.k. Säräisniemi I-keramikk), men i det øvrige av Finnmark introduseres keramikk først ved slutten av perioden.
Bosetning
I yngre steinalder opptrer større og tydligere rester etter boliger langs kysten av Finnmark enn i eldre steinalder. Boligene varierer i størrelse, men vi finner nå flere områder med mange og tydelige hustufter, slik som på Gressbakken i Varanger. Mange hus har to ildsteder, og i siste del av yngre steinalder forekommer også hus med flere innganger, nedgravd gulv og tykke vegger. Dette, sammen med gjenstandene som finnes i forbindelse med bosetningene, tyder på at man har levd bofast eller delvis bofast og har hatt en klar orientering mot maritime ressurser. I innlandet ser det derimot ut til at man fortsatt har hatt en relativ høy mobilitet. I begynnelsen av yngre steinalder kan det se ut til at man har flyttet en del mellom innland og kyst, mens det i de seinere delene av perioden ser ut til at befolkningen har vært inndelt i separate kyst- og innlandsgrupper uten utstrakt kontakt.
På Melkøya
 

hjem

Informasjon

lenker

english


Tromsø Museum-Universitetsmuseet, N-9037 Tromsø, Telefon 77 64 50 00
Oppdatert av Anja Roth Niemi den 10 April, 2003
Ansvarlig redaktør: Stephen Wickler, arkeologisk avdeling, Tromsø Museum