Utgravingene
13. september avsluttet utgravingene
på Melkøya. Vi er godt fornøyde
med årets sesong, og utgravingene har skaffet
til veie ny og utfyllende kunnskap om Finnmarks
forhistorie. Både utgravingen av mange hustufter
og en rekke ulike gjenstander gjør at vi etter
to utgravingssesonger nå har et meget godt grunnlag
for den videre tolkninga av fortidige menneskers bosetting
og aktiviteter i dette området.
Det er gravd fram tusenvis av fliser
og avslag etter produksjon av steinredskaper i ulike
steinråstoff som skifer, kvarts, bergkrystall,
kvartsitt, chert og flint. Vi har funnet rekke
gjenstander fra eldre
steinalder, yngre
steinalder og tidlig
metalltid, blant annet kniver, pil- og spydspisser,
skrapere, økser, meisler, kjerner og
prener. Det er ikke funnet gjenstander av tre eller
bein, men skår av asbestmagret
keramikk dukket fram både på Melandet
og i Sundfjæra.
Noe av det mest spektakulære
som ble gravd fram er nok ravperlene.
I en grav i Sundfjæra
midtre ble det funnet en rekke perler, noe som
er sjeldent i Nord-Norge. Perlene stammer så
langveis fra som Danmark eller Baltikum.
Statoils anleggsmaskiner er nå
enerådende på Melkøya. Det er bare
et tidsspørsmål før de gjenværende
spor av menneskers liv og levned gjennom tusener av
år må vike for gass og betong.
Klikk på
kartet for større bilde
Avdekkede
strukturer
I Sundfjæra
ble det totalt funnet 20 hustufter. Det ble undersøkt
en rekke andre strukturer, som mulige gravrøyser,
hellegroper, ryddete flater, ildsteder, kokegroper
og bålflak. Det var i forbindelse med undersøkelse
av en av røysene at en av ravperlene
ble funnet. Bevaringsforholdene for organisk materiale
er ikke gode på Melkøya, det er der for
ikke bevarte rester etter skjelett, klær, eventuell
innsvøpning eller lignende.
De to hellegropene ble funnet i
Sundfjæra nedre. Dette var avlange groper, rundt
2-3 meter i lengde og 1 meter i bredde, med et fett
aske- og kull-lag i bunnen. Disse ble trolig anvendt
i forbindelse med utvinning eller koking av tran en
gang i tiden mellom 200-1200 e.kr.
I forhistorien har vannstanden
vært høyere enn i dag. Siden boplassene
har ligget nært strandsonen ligger de eldste
høyest og de yngste lavest. Dette reflekterer
sjøens gradvise tilbaketrekking siden siste
istid for 12.000 år siden. Følgelig finner
vi bosetningssporene fra eldre
steinalder (10.000-4.500 f.kr.) i toppen av Sundfjæra.
Noe lenger ned ligger hustufter fra yngre
steinalder (4.500-1.800 f.kr.), og går vi
ned mot strandlinja finner vi boplass-spor fra tidlig
metalltid (1.800 f.kr.-0) til jernalder. Fra topp
til bunn representerer dermed funnene fra Sundfjæra
en bosetningshistorie på 8.000 år.
På Melandet,
på andre siden av Melkøya-sundet, ble
mange meget godt bevarte gjenstander avdekket. Dette
området var sterkt påvirket av Statoils
utbygging av vei- og tunellforbindelse til Melkøya,
og utgravingene her ble gjennomført på
kort tid for å unngå konflikt med utbyggingen.
Her har det også vært flere naturvern-demonstrasjoner
mot Snøhvit, blant annet med fastlenking til
anleggsmaskiner. Det ble åpent et område
på ca 20 kvadratmeter, og en rekke enkeltgjenstander
ble funnet. Det var imidlertid ikke mulig å
påvise strukturer i form av teltleir, tufterester
eller ildsteder.
Det
videre arbeidet framover
Funn og dokumentasjon
er nå bragt til Tromsø Museum. Her vil
funnene først bli vasket, og deretter katalogisert
etter gjenstandsype og råmateriale. Feltlederne
vil så starte rapportskriving. Rapportene skal
inneholde redegjørelse for og beskrivelse av
metoder for utgraving og dokumentasjon. De skal videre
nøye beskrive de faktiske funn, samt presentere
en tolkning av materialet hver feltleder hadde ansvar
for utgraving av.
Samtidig blir de vitenskaplige
prøvene sendt til analyse. Trekullprøvene
vaskes og veies, deretter sendes de til treartsbestemmelse
før de drar videre til New Zealand for radiologisk
datering. Pollen- og makrofossilprøvene analyseres
ved Universitetet i Tromsø for informasjon
om sammenhengen mellom vegetasjonsutvikling og bosetningshistorie
gjennom de siste 10.000 år. Fosfat- og susceptibilitetprøvene
analyseres i Sverige. Gjennom disse håper vi
å få informasjon om hvor organisk materiale,
som for eksempel avfall, ble deponert.
Til slutt skal alle
resultater samles i en endelig sluttpublikasjon. Denne
skal være ferdig ved utgangen av 2004.
Vi vil legge
ut resultater på denne sida etterhvert som de
foreligger.
|