Utgravingene

13. september avsluttet utgravingene på Melkøya. Vi er godt fornøyde med årets sesong, og utgravingene har skaffet til veie ny og utfyllende kunnskap om Finnmarks forhistorie. Både utgravingen av mange hustufter og en rekke ulike gjenstander gjør at vi etter to utgravingssesonger nå har et meget godt grunnlag for den videre tolkninga av fortidige menneskers bosetting og aktiviteter i dette området.

Det er gravd fram tusenvis av fliser og avslag etter produksjon av steinredskaper i ulike steinråstoff som skifer, kvarts, bergkrystall, kvartsitt, chert og flint. Vi har funnet rekke gjenstander fra eldre steinalder, yngre steinalder og tidlig metalltid, blant annet kniver, pil- og spydspisser, skrapere, økser, meisler, kjerner og prener. Det er ikke funnet gjenstander av tre eller bein, men skår av asbestmagret keramikk dukket fram både på Melandet og i Sundfjæra.

Noe av det mest spektakulære som ble gravd fram er nok ravperlene. I en grav i Sundfjæra midtre ble det funnet en rekke perler, noe som er sjeldent i Nord-Norge. Perlene stammer så langveis fra som Danmark eller Baltikum.

Statoils anleggsmaskiner er nå enerådende på Melkøya. Det er bare et tidsspørsmål før de gjenværende spor av menneskers liv og levned gjennom tusener av år må vike for gass og betong.

Klikk på kartet for større bilde

Avdekkede strukturer

I Sundfjæra ble det totalt funnet 20 hustufter. Det ble undersøkt en rekke andre strukturer, som mulige gravrøyser, hellegroper, ryddete flater, ildsteder, kokegroper og bålflak. Det var i forbindelse med undersøkelse av en av røysene at en av ravperlene ble funnet. Bevaringsforholdene for organisk materiale er ikke gode på Melkøya, det er der for ikke bevarte rester etter skjelett, klær, eventuell innsvøpning eller lignende.

De to hellegropene ble funnet i Sundfjæra nedre. Dette var avlange groper, rundt 2-3 meter i lengde og 1 meter i bredde, med et fett aske- og kull-lag i bunnen. Disse ble trolig anvendt i forbindelse med utvinning eller koking av tran en gang i tiden mellom 200-1200 e.kr.

I forhistorien har vannstanden vært høyere enn i dag. Siden boplassene har ligget nært strandsonen ligger de eldste høyest og de yngste lavest. Dette reflekterer sjøens gradvise tilbaketrekking siden siste istid for 12.000 år siden. Følgelig finner vi bosetningssporene fra eldre steinalder (10.000-4.500 f.kr.) i toppen av Sundfjæra. Noe lenger ned ligger hustufter fra yngre steinalder (4.500-1.800 f.kr.), og går vi ned mot strandlinja finner vi boplass-spor fra tidlig metalltid (1.800 f.kr.-0) til jernalder. Fra topp til bunn representerer dermed funnene fra Sundfjæra en bosetningshistorie på 8.000 år.

På Melandet, på andre siden av Melkøya-sundet, ble mange meget godt bevarte gjenstander avdekket. Dette området var sterkt påvirket av Statoils utbygging av vei- og tunellforbindelse til Melkøya, og utgravingene her ble gjennomført på kort tid for å unngå konflikt med utbyggingen. Her har det også vært flere naturvern-demonstrasjoner mot Snøhvit, blant annet med fastlenking til anleggsmaskiner. Det ble åpent et område på ca 20 kvadratmeter, og en rekke enkeltgjenstander ble funnet. Det var imidlertid ikke mulig å påvise strukturer i form av teltleir, tufterester eller ildsteder.

Det videre arbeidet framover

Funn og dokumentasjon er nå bragt til Tromsø Museum. Her vil funnene først bli vasket, og deretter katalogisert etter gjenstandsype og råmateriale. Feltlederne vil så starte rapportskriving. Rapportene skal inneholde redegjørelse for og beskrivelse av metoder for utgraving og dokumentasjon. De skal videre nøye beskrive de faktiske funn, samt presentere en tolkning av materialet hver feltleder hadde ansvar for utgraving av.

Samtidig blir de vitenskaplige prøvene sendt til analyse. Trekullprøvene vaskes og veies, deretter sendes de til treartsbestemmelse før de drar videre til New Zealand for radiologisk datering. Pollen- og makrofossilprøvene analyseres ved Universitetet i Tromsø for informasjon om sammenhengen mellom vegetasjonsutvikling og bosetningshistorie gjennom de siste 10.000 år. Fosfat- og susceptibilitetprøvene analyseres i Sverige. Gjennom disse håper vi å få informasjon om hvor organisk materiale, som for eksempel avfall, ble deponert.

Til slutt skal alle resultater samles i en endelig sluttpublikasjon. Denne skal være ferdig ved utgangen av 2004.

Vi vil legge ut resultater på denne sida etterhvert som de foreligger.